1 rigsbankdaler 1814, kv. 1/1+

Område: Norge
Valør: 1 rigsbankdaler 06.01.1814
Serienummer: No. 601436a
Referanse: NP A74c; Riibe 328-340
Vannmerke: kong Frederik VIs monogram mot høyre og venstre
Kvalitet: 1/1+, papirgjennombrudd i nedre del av blindstemplet, liten hjørnemangel
Størrese: 16,8 x 10,5 cm

Som et ekstra sikkerhetstiltak mot pengefalsk, ble alle sedlene forsynt med et blindstempel. Dette er en type pregestempel som etterlater et relieff i papiret. På denne seddelen viser stemplet det dansk-norske rigsvåpen, med de tre liggende løvene (leoparder) fra Danmark, den norske løven og den holstenske neslebladet. Dette stemplet er meget tydelig.
 

Da denne seddelen ble undertegnet 6. januar 1814, var situasjonen i landet spent. Faktisk bare seks dager etter ble Kieltraktaten underskrevet. Den kom som et resultat av at Danmark valgte den tapende siden i Napoleonskrigene. Ved Kieltraktaten avsto kong Frederik VI (1808-1814) på vegne av seg selv om sine arvinger Norge til Sverige.  Det tok noen uker før denne skjebnesvangre avtalen ble kjent i Norge, og den vakte umiddelbart sterke reaksjoner. Christian Frederik ledet opprøret, fikk samlet innflytelsesrike menn allerede i februar, og man gikk i gang med å velge representanter til en grunnlovsgivende forsamling. Tanken om Norge som selvstendig stat fikk et gjennombrudd, og selvstendigheten var et juridisk faktum 17. mai 1814, da man valgte Christian Frederik til norsk konge. Kieltraktaten ble aldri godtatt i Norge, istedenfor ble det inngått en avtale i Moss (Mossekonvensjonen). Den etablerte en personalunion med Sverige, samtidig som Norge fikk beholde Grunnloven. Resten er historie, som man sier. 

Men selv i dramatiske tider må næringslivet gå rundt, regninger må betales og penger mottas. Det var allerede i 1813 tatt forholdsregler for å sikre seddelutgivelser i Norge. Danmark og Norge var isolert fra hverandre med britisk blokade, og den seddelutstedende nasjonalbanken ble delt i egne kontorer i Christiania, København og Kiel. Dette kontoret kan man si ble forløperen til Norges Bank.

En kort periode i 1814 utstedet Christian Frederik såkalte "stattholderbeviser", som sirkulerte parallelt med rigsdalersedlene fra 1814. Stattholderbevisene ble kalt "prinsesedler", men var ikke veldig populære. Den svenske kronprinsen Carl Johan mente de var falske penger, og truet med å behandle nordmenn som hadde dem i lomma som falskmyntnere. Prinsesedlene ble innløst - og 99% av opplaget ble brent offentlig. Rigsbankdalersedlene fortsatte imidlertid å sirkulere, men det ble etterhvert en konflikt over hvilken verdi de egentig hadde. Kursen ble fastsatt til 375 rigsbankdaler i papir på 200 rigsbankdalere i sølv eller 100 speciedalere i sølv. D. Det tok en stund før Norges Bank var i stand til å utstede speciesedler, og i mellomtiden måtte publikum klare seg med disse eldre rigsbankdalersedlene.

Det er ikke tvil om at denne seddelen var vitne til noen av de mest dramatiske hendelsene i vårt lands historie.