Elagabal Tetradrakme 218-222

Roma, keiserriket
Elagabal (218-222)
Valør: Tetradrakme
Metall: Sølv (utblandet)
Preget i Antiokia ad Orontes, Antakya i dagens Tyrkia
Kvalitet: 1/1+
Vekt: 12,6 gram
Diameter: 2,6 cm

Romerske mynter er mer omfattende enn mange forestiller seg. Det ble preget mynter i utallige byer gjennom hele riket. Noen av dem preget som lokale vekslepenger, og andre av offisielle myndigheter for å stimulere handel i et større område. Disse tunge og tykke tetradrakmene ble preget i Antiokia, som var hovedstad i den  romerske provinsen Syria. Antiokia ble grunnlagt av Seleukos I på 300-tallet f.Kr. og regnes som "kristendommens vugge". Disse myntene var handelspenger og ble brukt over et stort område i hele Midt-Østen. De var viktige mynter og fortrengte andre hanelsmynter. Sølvinnholdet ble mindre etterhvert som keiser fulgte keiser, og noen mynter har nesten en messingfarge. Til tross for lavere sølvinnhold ble de aktivt brukt i handel, og for oss myntsamlere er jo det bra. Da får vi fine, store mynter med keiserportrett for en rimelig penge.

Elagabal var keiseren som kom til makten i unge år - og ble drept bare noen år etter sammen med sin mor. Likene ble dumpet i en grøft. Han var viet til prest for solguden Elah-Gabal (hvis navn han er best kjent under, han het opprinnelig Varius Avitus Bassianus, men det er ikke navn for en romersk keiser). Hans bestemor Julia Maesa dyttet ham foran soldatene som synes han lignet litt på den tidlligere keiseren Caracalla og de støttet hennes ønske om å gjøre unggutten til keiser. Det gikk bare sånn passe. Han var en ganske eksentrisk keiser som brakte med seg østlig religiøs praksis til Roma. Nå var ikke Roma veldig nøye på hvilke guder man tilba, bare det ikke var snakk om f.eks. en kristen gud. Men det virker som om Elagabal klarte å tråkke den jevne romer på tåa og mista etterhvert støtten blant soldatene. Bestemor Julia Maesa sørget for å få utnevnt sitt andre barnebarn Severus Alexander som kronpris og var tydeligvis ikke veldig sorgtung da han overtok for Elagabalus i 222. Elagabalus selv ble "slått i hjel, 18 år gammel. Hans mor, som omfavnet og klynget seg tett til ham, døde med ham; deres hoder ble hogd av og deres kropper, etter å ha blitt avkledd, ble først dratt over hele byen, og deretter ble morens kropp kastet til side et eller annet sted mens han ble kastet i elven." Det forteller den romerske historikeren Cassius Dio.