Naturens Mangfold & All Verdens Mynter • Gaver • Interiør • Samlerglede
Til kassen
Totalt: 0

Meny

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
TOTALT 0,-
Naturens Mangfold & All Verdens Mynter

Frederik V, 24 skilling 1749, kv. 1/1-

Art.nr: 1248-12911
1.000,-
Vennligst velg

Område: Norge
Konge: Frederik V (1746-1766)
Valør: 24 skilling 1749
Metall: Sølv
Referanser: NMD 6
Preget: Kongsberg
Kvalitet: 1/1-
Diameter: 2,9 cm

24-skillingen ble introdusert av kong Christian VI (1730-1746) i 1734. Den tilsvarte 1/5-dels speciedaler, eller 1/4-dels rigsdaler og var en arbeidshest i landets økonomi. Det var en hendig valør og ble preget i stor skala. Det ble ikke utgitt regulære speciedalere i Norge mellom 1695 og 1777, men 24-skillingene dekket behovet for klingende mynt. Det var ikke noe særnorsk fenomen, selv om dalerproduksjonen ellers i Europa fortsatte ufortrødent gjennom hele 1700-tallet. Disse 24-skillingene ble kalt ort, og du vil finne mange mynter i Europa som kalles nettopp ort.

Alternativet til klingende mynt var knitrende sedler. Sedler ble mye brukt i Norge og ble utgitt i valører fra 1 rigsdaler courant (som det altså gikk 4 stk 24-skillinger på) og oppover mot 100 rigsdaler. Men selv for større beløp ble 24-skillinger flittig brukt, for eksempel i poser av 5 (en speciedaler) eller andre kombinasjoner som ga håndterlige runde tall.

Det som har undersøkt norsk økonomi i denne perioden kan fortelle at 24-skillingene ble mye brukt i det indre Norge, mens sedler ble mye brukt i handelsbyene som hadde bedre forbindelse med Danmark. Tømmerhandelen var viktig og da var 24-skillinger foretrukket.

Hvor mye var så en 24-skilling egentlig verdt? Det er vanskelig å regne en reell pengeverdi eller kjøpekraft. Men i 1780-årene var en appelsin verdtsatt til 2 skilling stykket, og litt røfft kan vi vel si at en 24-skilling var verdt et dusin appelsiner. Det var jo likevel et rent luksusprodukt.

De 24-skillingene som ble preget på 1700-tallet er alle sammen ganske flate. Det betyr at de noen ganger heller ikke er fullt preget. Det gjør det vanskelig å kvalitetsvurdere myntene - og de er teknisk sett ofte bedre enn de ser ut til. Det er heller ikke all verden av 24-skillinger igjen. Myntsamlere kan noen ganger spekulere i hvor mye det ville koste å kjøpe opp alle norske 1700-talls 24-skillinger. Man kommer sjeldent opp i noe særlig store millionbeløp.

Den siste 24-skilllingen ble utgitt av kong Carl XV i 1865. Ti år etter ble krone- og øremynten introdusert, og 24-skillingen fikk ingen arvtager blant krone- og øremyntene. Riktignok forelå det forslag om å prege en 80-øre, som da ville tilsvare 24-skilling, men det ble det aldri noe av. Skillingsmyntene ble raskt erstattet, og ingen så seg tilbake eller følte noe særlig nostalgi. I den perioden 24-skillingen ble utgitt - mellom 1734-1865) - ble det preget 75 ulike årstall og varianter.