Massedødplate/(-blokk) av Dactylioceras athleticum

Dette er en dekorativ og imponerende naturlig sammenklumping av mange ammonitter fra en klassisk lokalitet der ammonittene gjerne dukket opp under pløying av jordene. Lokaliteten er nå i praksis tømt slik at det blir stadig vanskeligere å få tak i disse populære fossilgruppene. Forskere mener at grunnen til denne opphopningen av ammonittskall enkelte steder kan skyldes at blekksprutene døde like etter gyting (slik som med dagens arter) og at skallene så ble skylt i land på strender der de siden ble tildekket. Det myke og næringsrike innholdet ble raskt fortært av åtseletere. De fleste eksemplarene i disse massedødplatene er av arten Dactylioceras athleticum, men det er også representanter fra andre slekter innimellom, som f.eks. Hildoceras og Harpoceras. Noen av ammonittene kan ha falt av platen og så blitt limt på plass igjen i en passende posisjon (dvs. ikke nødvendigvis der den var da den ble funnet).
Platen inneholder mengder av ammonitter, både ganske små på ca. 20 mm størrelse og oppover. Det er en meget spennende plate å studere.

Lokalitet: Schlaifhausen, Bayern, Tyskland
Alder: Jura-perioden (ca. 180 mill. år)
Størrelse: ca. 25,0 cm x 21,5 cm x 12,0 cm

This is a decorative and impressive natural aggregation of many ammonites from a classic locality where the ammonites often surfaced during plowing of the fields. The locality is now practically depleted, making it increasingly difficult to obtain these popular fossil groups. Scientists believe that the reason for this accumulation of ammonite shells in certain places may be that the cephalopods died shortly after spawning (as with modern species) and that the shells were then washed ashore on beaches where they were subsequently covered. The soft and nutritious contents were quickly consumed by scavengers. Most of the specimens in these mass death beds are of the species Dactylioceras athleticum, but there are also representatives from other genera interspersed, such as Hildoceras and Harpoceras. Some of the ammonites may have fallen off the plate and then been glued back in place in a suitable position (i.e., not necessarily where they were when found).

The plate contains quantities of ammonites, ranging from quite small at around 20 mm in size and larger. It is a very exciting plate to study.