Nerva, denar, år 96-98

Område: Roma, keiserriket
Keiser: Nerva (96-98)
Valør: Denar
Metall: Sølv
Referanse: 3021
Preget: Roma år 96
Kvalitet: 1+
Vekt: 3,25 gram
Diameter: 1,7 gram
Selges med fotosertifikat og ekthetsgaranti

Nerva (96-98) ble utropt til romersk keiser på Senatets selvstendige initiativ samme dag som keiser Domitian (81-96) ble drept. Noe av det første han gjorde var å forsikre medlemmene av Senatet at han ikke skulle henrette noen av dem så lenge han var keiser. Dermed sikret han at makten ble overført uten uroligheter og krig, i motsetning til borgerkrigen som utspant seg da Nero ble drept i 68. Nerva ble født i år 30, og var allerede en gammel mann da han fikk makten. Bak seg hadde han en lang karriere i offentlig tjeneste. Han kom fra en fin senatorfamilie, men søkte i utgangspunktet ikke hverken embeder eller makt. Nerva var ikke ukjent med hoffet rundt keiserne, og han var med på å redde keiser Nero (54-68) fra en sammensvergelse i 65. Han ble belønnet med at en statue av ham ble oppført i palasset. Nerva tjente under de tre flaviske keiserne Vespasian (69-79), Titus (79-81) og Domitian (81-96). Under Vespasian var han konsul med keiseren i 71 og det samme under Domitian i 90. Nerva var jurist og hadde flere verv som prest og senatsmedlem. At han ble utnevnt på Senatets eget initiativ viste at han nøt stor respekt – det var tross alt første gang Senatet utnevnte en keiser på selvstendig grunnlag, Regjeringstiden hans ble kort. I den økonomiske politikken var Nerva forsiktig med offentlige utgifter, og bekostet visstnok keiserembedet av egen lomme. At han la ned forbud mot å sette opp statuer av ham i sølv eller gull viste litt av moderasjonen.. Få store byggeprosjekter ble påbegynt, men han sørget for å rehabilitere Colosseum da elva Tiberen gikk over sine bredde og skapte en flom.

Den aldrende keiseren var i tillegg opptatt av de fattige. Nerva sørget for at det ble gitt korn til de trengende. Dessuten ordnet han lån til jordbrukere mot en lav rente (5%), og omdirigerte skatt til å understøtte fattige og barn i byene rundt om i Italia.

Nervas forhold til de militære var vanskelig. Senatet hadde han beroliget med å love amnesti for dem Domitian hadde fordrevet, men keiserens livgarde – pretorianergarden – var ikke like fornøyd. Han kjøpte deres lojalitet da han tiltrådte som keiser. Hver soldat fikk en gave på 6000 denarer hver, men det var ikke nok. Denne mynten ble utgitt høsten år 96 og baksiden proklamerer at hæren støtter ham. Det var altså ikke så rosenrødt. Et års tid ut i Nervas regjeringstid brøt det ut mytteri blant soldatene. De holdt i realiteten keiseren som gissel i palasset og forlangte at han skulle gi dem Domitians banemenn. Nerva var nødt til gi etter og de ble umiddelbart henrettet. Deretter ble keiseren nødt til å holde en offentlig tale der han skrøt at mytteristene – noe som var helt uhørt i romersk historie. Hans tillit hos troppene var varig svekket.

Nerva forsøkte å bygge opp igjen et godt forhold til soldatene ved å adoptere Trajan. Trajan var på det tidspunktet guvernør i Germania, og hadde vunnet en seier i Paennonia. Det bedret forholdet til soldatene og sikret en verdig arvtager til keisertronen.

Adopsjonen av Trajan var egentlig ikke noe nytt i romersk historie. Det var nok av familier som sørget for å adoptere en sønn for å føre familienavnet videre. Det nye var at Nerva adopterte han som skulle ta over som keiser en dag. Med adopsjonen av Trajan, som ikke var i slekt med Nerva, så startet han en skikk med å sørge for en arvtager som var godt egnet for jobben som keiser. Detteskulle holde seg fram til keiser Marcus Aurelius (161-180) utnevnte sin sønn Commodus (180-192)til keiser nesten et århundre senere.

Nerva døde av slag etter ett år og fire måneder ved makten.

Nettopp på grunn av denne adopsjonen av Trajan regnes Nerva som den første av «de gode keiserne» av framtredende historikere.

Myntene til Nerva er relativt fåtallige. Motivene er ikke ekseptsjonelle, men taler sitt tydelige språk om hvilke utfordringer keiseren sto framfor i sin regjeringstid. Budskapet på mange mynter handler om gode forhold mellom militære og keiseren. Det som egentlig er mest spesielt med Nervas mynter er nettopp portrettet av keiseren selv. Det er spøkt mye med et portrett som viser et stramt og strengt ansikt og med en svært karakteristisk nese. Men keiseren må ha vært fornøyd, for portrettet endret seg ikke de årene han regjerte.