Ukraina, Krym, Dawlet Giray II, 1708-1713

Område: Ukraina, Krym
Hersker: Dawlet Giray II (1708-1713, 2. periode)
Valør: Beslik
Metall: Sølv
Referanse: KM 17
Diameter: 1,8 cm

Krym er en okkupert del av Ukraina. Halvøya er omtrent på størrelse med Troms fylke og det bor 2,4 millioner mennsker der. Mer enn halvparten stemte for Ukrainas selvstendighet i 1991. De kulturelle røttene går helt tilbake til antikkens grekere, som etablerte en rekke bystater rundt kysten av Svartehavet for mer enn 2000 år siden. Fra kystbyene etablerte grekerne handel med folket som levde inne i landet i de statene vi i dag kjenner som Ukraina og Russland.

Senere ble kysten erobret av Kyiv-rus' Volodomyr I den store (958-1015), og han ble døpt der i 988. Kyiv-rus mistet raskt kontrollen til andre. Etterhvert kom flere bystater til, som for eksempel handelsbyen etablert av Genova. Folket var etnisk sammensatt med grekere, gotere, slavere og mange andre. Den store omveltningen kom som en følge av Djengis khans (1206-1227) overfall på Sentralasia fra 1220. Den gylne horde var ikke veldig opptatt av statsstyre, og de krevde stort sett bare tributt fra erobrede byer og stater. Den gylne horde var tilstedeværende, men deres makt rant snart ut i sanden. Noe stort verdensrike etablerte ikke Djengis khan eller hans etterfølgere.

Kryms selvstendighet kan trekkes tilbake til khanatet etablert av Haci Giray I (1397-1466) rundt år 1441. Det var han som innførte symbolet vi i dag forbinder med Krym: Taraq tamga. Giray-dynastiet regnet seg som etterkommere etter Djengis khan, og det samme gjorde det folket de tilhørte rent etnisk – de vi kjenner som tartarene. Kryms etniske sammensetning var bred og de fleste av de eldre etniske gruppene er tatt opp i folkegruppen krymtartarene. Krymtartarene blir i dag regnet som et urfolk.

Krymkhanatet var en statsdannelse, men ble et len under osmanernes beskyttelse. Det osmanske riket regnet dem som allierte, og krymtartarene solgte sine tjenester som kavaleri til sultanen i Konstantinopel. Russland erobret Krym under krigen mot osmanerne i årene 1768-1774. Seierherrene respekterte ikke tartarene slik osmanerne hadde gjort og khanatet ble oppløst i 1783. Den siste herskeren Shahin Giray (1777-1783) flyktet til Konstantinopel. Han ble henrettet på Rhodos i 1788. Tartarene ble undersåtter av Moskva.

Krym opplevde først selvstendighet igjen i de urolige årene etter den russiske revolusjonen i 1917. Det ble etablert en sovjetrepublikk og denne ble som mange andre tilsvarende republikker samlet i Sovjetunionen. Krym ble okkupert av nazi-tyskland i 1942-1944, og etter frigjøringen beordret Josef Stalin deportasjon av samtlige krymtartarer. Dette var en av hans mange folkemord. Selve deportasjonen tok bare et par dager, og alle ble fraktet i krøttervogner til Usbekistans ørken der de fikk klare seg så best de kunne. Helt fram til 1988 var det forbud for krymtartarer å vende tilbake til deres hjemland Krym. På grunn av dette folkerettslige overgrepet har ført til at krymtartarene nå er en minoritet i eget land - de utgjør omtrent 10% av befolkningen.7

Da krymtartarene var deportert ble Krym gjort om fra en sovjetrepublikk til fylke i 1945. For å feire feire 300årsdagen for Perejaslav-avtalen mellom Ukraina og Russland ble Krym overført til sovjetrepublikken Ukraina i 1954. Krym sluttet opp om det selvstendige Ukraina i 1991, og fikk igjen status som en autonom republikk med  utstrakt selvstyre. I 2014 ble Krym okkupert av "små grønne menn" under Russisk ledelse.

At Krymkhanatet historisk ble anerkjent som et selvstendig rike ser vi blant annet av at de preget egne mynter. Mange av myntene ble da prydet med Giraj-slektens trident, taraq tamga. De preget små sølvmynter, beslik og acke, og små bronsemynter, pul. Myntene hadde enkelt design som stort sett var tekst på sølvmyntene, og tekst og enkle symboler på bronsemyntene. Kvaliteten på utmyntningen var ganske varierende, og det er tydelig at dette var mynter man laget for lokal bruk framfor internasjonal handel. Myntene har oftest bare litt av teksten tydelig, altså at resten av mynten er flat og uten innskrift. Det er ikke mulig å kvalitetsvurdere dem slik vi gjør med samtidige europeiske mynter, eller senere moderne mynter preget med maskiner for den saks skyld. På en måte ligner de samtidige mynter fra fyrstedømmet Moskva, de godt kjente dråpekopekene.

For øvrig ble behovet for mynter dekket av større sølv og gullmynter preget av sultanen i Det osmanske riket.

Så lenge Krymkhanatet var selvstendig var slavehandel ryggraden i økonomien. Slaver skaffet tartarene ved stadig innfall mot fyrstedømmet Moskva og Polen-Litauen (som den gang omfattet store deler av det vi kjenner som Ukraina i dag). Det er regnet ut at siden 1400-tallet ble rundt 1 million mennesker kidnappet fra Polen-Litauen og ført til slaveri i Det osmanske riket.

Utenrikspolitisk var Krymkhanatet fleksible. Det ble inngått avtaler med Polen-Litauen, Det osmanske riket og – kanskje overraskende – med kosakklederen Bohdan Khmelnytskyj (1595-1657) under hans opprør mot nettopp Polen-Liatuen. Tartarene var kjent som fremragende krigere og fremst av alt kjent for sitt effektive kavaleri. De fikk betalt som yrkessoldater og på den måten var Krymkhanatet involvert i mange kriger og erobringstokt i Europa fra 1400-tallet og framover.

Krymkhanatets mynter er ganske ukjente i Norge. Det er ingen grunn til å overse disse myntene i våre dager. Det er mynter preget av etterfølgerne til de Djengiz khans gylne horde, og en statsdannelse som selv i dag har internasjonal betydning.